Europeiske nett i 19 land mangler over 200 GW kapasitet for solenergi innen 2030

Flere europeiske land har undervurdert utplasseringen av solenergi med 205 GW innen 2030, ifølge energitenketanken Embers siste rapport.

Rapporten, Putting the mission in transmission: Grids for Europe's energy transition, så på 35 nasjonale nettutviklingsplaner fra European Transmission System Operators (TSOs) – inkludert EU, Storbritannia og Vest-Balkan – med mange land "ute av takt med virkeligheten av energiovergangen".

Basert på bransjeorganisasjonen SolarPower Europes business-as-usual-scenario, av 23 analyserte land, hadde 19 undervurdert utplasseringen av solenergi med 205 GW innen 2030.

Kapasitetsavvik er hyppigere med sol enn det er med vind. Diagram: Glør.
Dersom gapet mellom forventet solkapasitet og nettutvidelsesplanene fortsetter over tid, vil dette på kort sikt føre til økt overbelastning av nett, mens solcelleprosjekter vil havne fast i nettilknytningskøer.

Bare fire lands TSO-er – Kroatia, Danmark, Finland og Nederland – har forutsett mer ambisiøse kapasitetsscenarier for sol (og vind) enn deres lands eksisterende mål. Forskjellen for disse landene varierer fra 50 % høyere for Danmark til 200 % høyere for Finland. Nettplaner for disse fire landene til sammen forventer 81GW sol- og vindkapasitet utover de nasjonale politiske målene.

På landnivå har Frankrike den høyeste absolutte forskjellen mellom energiscenarioet fra sin TSO for solkapasitet (35GW) sammenlignet med sine nasjonale mål for solenergikapasitet (54GW), med en forskjell på 19GW innen 2030.

Solavvik hyppigere enn vind
Videre viste sammenligningen mellom sol- og vindteknologi at solenergi har en tendens til å bli mer påvirket av en feiljustering, med 60 GW solenergi undervurdert i 11 land mot 27 GW for vind.

Forskjellen mellom et lands nasjonale mål og nettplaner fra en TSO skyldes ofte en tidsforskyvning mellom de to, med nasjonale planer som oppdaterer sine mål tidligere enn TSO-ene, som vist nedenfor.

Mange av landenes nettplaner er på linje med eldre mål. Diagram: Glør
Elisabeth Cremona, energi- og klimadataanalytiker i Ember, sa: "Vi har ikke råd til å overse nett. De risikerer å holde Europas overladede energiovergang tilbake hvis planene ikke blir oppdatert. Å sørge for at sol og vind faktisk kan kobles til systemet er like kritisk som selve panelene og turbinene. Det er ingen overgang uten overføring."

"Når utrullingen av ren teknologi øker fremover, møter den i økende grad flaskehalsen med utilstrekkelig nettkapasitet, noe som fører til tilkoblingsforsinkelser, innskrenkning og økte kostnader for forbrukerne."

På den lyse siden
Til tross for utfordringene nevnt ovenfor, har TSOer tatt positive skritt for å møte nettutfordringer. Blant dem nettutvidelse i løpet av det kommende tiåret, sammen med oppgraderinger og flere TSOer som prioriterer løsninger uten ledninger – for eksempel lastfleksibilitet – for å lindre overbelastning av nett.

Mellom de 35 landene som er analysert av Ember, er det planlagt over 25,000 km med nye linjer mellom nå og 2026, en økning på 5,3 % i den totale lengden på nasjonale overføringsnettverk. På toppen av tabellen er Spania med størst kapasitet lagt til i løpet av det tidsrommet, med over 5,000 km. Den følges av Tyskland (3.600 km) og Danmark (3.300 km).

Prioritering av rutenett i politisk agenda
Selv om utbyggingen av nasjonale overføringsnett akselererer, sliter nettplanene fortsatt med å holde tritt med veksten av fornybar energi og de økte målene.

Blant de viktigste anbefalingene fra rapporten vil være å prioritere rutenett i nasjonale politiske agendaer, styrke støtten og finansieringen; regelverk bør revideres for å gi nok tid til å planlegge og investere i nett; fornybar energi bør være i forkant av nettplanleggingen, for at TSOer bedre skal kunne forutse behovene til nettet i de kommende tiårene.